Generelle opptakstips

Tid og stress
Reportasje- og dokumentaropptak går fort for seg. Lager du en kortfilm kan du ta den samme scenen om igjen og om igjen til du får det til. I en dokumentarsituasjon er derimot mangel på tid en konstant stressfaktor. Det kan føre til at du glemmer ting som er viktig. En uerfaren nyhetsfotograf kan for eksempel oppleve at han eller hun glemmer å ta innklippsbilder eller oversiktsbilder.

Derfor: ta med deg en lapp med en huskeliste over de viktige tingene du skal sjekke at du har fått med deg.

Tidspress kan påvirke måten du opplever tid på. Som et resultat av dette kan en lett gjøre for korte opptak. Det føles som en evighet når du er giret og står og filmer et nærbilde av noe i kampens hete. Men når du setter deg ned og skal redigere har du kanskje bare noen få sekunder. Det er for lite.

Venn deg til å ta med litt ekstra. Hold bildet i minimum fem-seks sekunder. Teller du inni deg (til ettusen, totusen osv. og ja - til sekstusen) så sikrer du deg at opptakene varer lenge nok.

Start og avslutt med stabilt kamera
Det kan være en utfordring å redigere dokumentarmateriale. Noe av det verste er å sette sammen amatøropptak. Hvorfor? De fleste hverdagsfilmere tenker ikke redigering når de gjør sine opptak. Dette merker redigereren på mange måter. Det mest problematiske er at kamera aldri står i ro. 

Kamerabevegelser kan være stilig, men husk å holde kamera i ro i fem-seks sekunder før og etter du gjør en bevegelse eller endrer et utsnitt. Det gjør det vesentlig enklere å klippe materialet etterpå. Det er nemlig lettere å klippe fra et rolig bilde til ett annet.

Zoom og brennvidde
Zooming i opptakene ser lett amatørmessig ut. I filmproduksjon brukes ofte såkalte kjøringer der kamera beveges nærmere eller lenger unna det en filmer. Zoom gir ikke den samme effekten. Velg en brennvidde som passer og hold deg til den.

Hvis du bruker håndholdt kamera bør du kun bruke full vidvinkel på kamera. Når en zoomer inn til tele gir håndbevegelser mye større utslag og opptakene blir ristete.  

Stativ
I old-school TV-produksjon er bruk av stativ obligatorisk. Oversiktsbilder og nærbilder ser lett urolige ut når de tas håndholdt. Det gjelder også intervju.


Men -- når er ser på mye av dages videoproduksjon ser en også at det ofte brukes håndholdt kamera i svært mange situasjoner. Jeg synes det er litt vanskelig å snakke om regler her. Se på opptakene dine og vurder hva du selv mener fungerer best. Hvis grunnen til at en ikke bruker stativ er at en ikke gidder å dra det med seg er det kanskje noe å tenke på? 

Akser
Når du gjør opptakene dine er det smart å tenker på akser og klipping. Hvis en holder seg på en side av handlingen unngår en at bildene hopper og spretter i forhold til akser og plasseringslogikk. Helt nære bilder vil skjelden være følsomme for aksefeil.

Fortellinger
Gå inn og ut av aktivitetene og lag fortellinger. Husk eksempelet med "Oppdrag Nemo" og Flahertys opptaksteknikk omtalt i dokumentarfilmhistorien. Den samme teknikken kan du bruke. Se etter små historier på opptaksstedet.

Ta etableringsbilder som viser situasjonen, for eksempel en kunde og en ekspeditør i kassen. Først filmer du kunden som henter en pakke melk ut av kjøledisken. Få med helbilde av situasjonen og nærbilder av melken og ansiktet til kunden. Deretter går en til kassen. Gå nært slik at du bare ser kunden og ekspeditøren (shot - reverse shot). Deretter går du helt inn på detaljer som hendene på kasseapparatet. På denne måten kan du lage en liten visuell fortelling som følger melkepakkens vandring fra hyllen til den havner i bæreposen til kunden. Ta gjerne med et etableringsbilde utenfra også når kunden går inn i butikken. Selv om dette kanskje ikke er verdens mest spennende fortelling gir denne måten å filme på en mye mer interessant visuell stil å følge med på for tilskueren etterpå.

Kontentumlyd
Når en gjør opptak bør en alltid huske å ta med noen minutter miljølyd der uten dialog. Dette kan være svært verdifullt i redigeringen.