Fotografering, opptak

På samme måte som at det ikke egentlig finnes noen regler for hvordan for eksempel en minidokumentar skal være, så er det heller ikke noe som sier at ting skal gjøres sånn eller slik. Når du får erfaring vil du helt sikkert finne andre måter å gjøre ting på enn det som gjennomgås her.

I første omgang mener jeg en bør passe på å filme: 

1. handlingsbilder
2. oversiktsbilder
3. inklippsbilder 
4. intervjubilder (hvis dette er aktuelt) 

Du bør også passe på å gjøre litt ekstra lydopptak av miljølyd (kontentum) før du drar fra opptaksstedet.

TYPER AV BILDER

1. Handlingsbilder
Med handlingsbilder mener jeg her bilder som dekker aktivitet, som oftest i halvnære bilder. 

I minidokumentaren "Samfunnsbølla" følger vi for eksempel en politisk aktivistnår han setter opp en såkalt nidstang foran Stortinget. Handlingsbilder og intervjuer utgjør det meste av innholdet i reportasjen. Her er noen opptakstips til handlingsbildene (jeg bruker butikkeksempelet videre):

1. Etabler situasjonen. Skal du filme kunden som kjøper melk bruker du et helbilde som viser kunder og omgivelsene rundt ham. La gjerne kunden komme inn i bildet. Clean entrance og exit gjør klippingen lettere.

2. Gå ut og inn av situasjonen. Etter å ha etablert situasjonen trenger du nærmere bilder. Film hånden til kunden som plukker frem en melk. Ta bilder av ansiktet til kunden. Bruk gjerne kamerabevegelser, fra hånden opp på ansiktet og ned igjen. Husk å lage mange redigeringsvalg.

3. Gå ut igjen til et totalbilde og la kunden gå ut av bildet.

- inn og ut
- clean entrance / exit
- klipp i bevegelse
- kontakt med ansikt
- klippevalg
- stødige klippepunkt


2. Oversiktsbilder
Ta alltid etableringsbilder som viser stedet der handlingen foregår. Dette kan virke som en selvfølge, men i kampens hete er det fort gjort å glemme. Det er lett å bli fokusert på handlingsbildene for å få med begivenheten som utspiller seg. Det er selvfølgelig viktig, men før en pakker sammen utstyret og drar er det som regel også tid til å ta andre bildetyper, som oversiktsbilder. Lag deg en rutine for å huske dette. NB: det er ikke nødvendigvis det mest spennende å starte en reportasje med et etablerings/oversiktsbilde. Dette kan flettes inn senere.

Som nevnt ovenfor er tid (eller mangel på tid) ofte et problem under opptak. Hvis du bruker tid på å sette opp stativ og filme etableringsbilder bør du sikre deg at du har flere redigeringsvalg i opptaksmaterialet:

- Panorer / tilt fra ett utsnitt til ett annet. Du bør ikke bruke en for lang kamerabevegelse for dette kan skjelden brukes i en raskt klippet reportasje. 

- Tenk at du skal gi deg selv flere valgmuligheter i klippen. For eksempel: du holder bildet i ti sekunder på rådhuset, deretter paner / tilter du ned på en menneskemengde på bakken og holder dette utsnittet i ti sekunder. Deretter går du opp til rådhuset igjen. Når kameraet står på stativ kan du zoome inn og plukke nærmere bilder med telelinsen uten å få ristete bilder. 

(EKSEMPEL)


3. Innklippsbilder
Innklippsbilder er detaljbilder av ulike saker og ting på opptaksstedet. På samme måte som med oversiktsbilder er innklippsbilder lett å glemme når en blir giret og fokuserer på handlingsbilder. Men i redigeringen er detaljbilder viktig når en skal klippe sammen handlingsbilder. En vil ofte klippe sammen ulike handlingsbilder som kanskje ikke passer så godt sammen klippemessig (jumpcut). Da kan detaljbilder være gull verdt og en sparer mye tid i redigeringen. Detaljer er ofte også spennede bilder på video.

Jeg deler innklippsbilder inn i to typer: 

1. Generelle inklippsbilder er detaljer som er på opptaksstedet, men som ikke har så mye med det handlingen i reportasjen å gjøre. En klokke på veggen for eksempel. Det er lurt å plukke med seg en del av disse, men en bør bruke generelle inklippsbilder med forsiktighet. De kan løse redigeringsproblemer, men samtidig også være fyllstoff uten funksjon.

2. Handlingsrelevante inklippsbilder er mer matnyttig. Da snakker en om detaljbilder som også sier noe om temaet for reportasjen. I minidokumentaren “Samfunnsbølla” har fotografen for eksempel fått med et nærbilde av det avkappede hestehodet som brukes for å vekke oppmerksomhet. Det er en handlingsrelevant detalj. Let etter små detaljer som sier noe om temaet du jobber med. Er det strødd med boss og rot på stedet der du filmer for eksempel? 

(EKSEMPEL)

4. Intervju

Intervjubilder kan gjøres med forskjellig utsnitt avhengig av hva temaet for intervjuet er. De helt nære bildene passer best der en vil legge vekt på følelser og det personlige. Et videre utsnitt fra magen og opp får med mer av omgivelsene for intervjuet i tilfeller der det er viktig. Bruk stativ hvis du kan.

Når det gjelder utsnitt er det viktig å komponere slik at en får riktig luft i blikkeretning. Pass på at øyenene er i fokus. En ser overraskende ofte opptak på tv der fotografen tydligvis har brukt autofokus og kameraet har fokusert på bakgrunnen.

En viktig ting å huske på er også at fotografen og journalisten bør stå tett inntil hverandre når en intervjuer. Normalt vil vi ha en avstandssone mellom oss og det kan virke rart å stå å knege inntil hverandre. MEN står fotografen for langt unna den intervjuobjektet snakker med får en vinklelen for skrått på intervjuobjektet og mister kontakt med ansiktet. 

Hvis du intervjuer flere personer bør du variere vinkelen (intervjuers plassering) slik at en veklser mellom at intervjuobjektene ser til høye og venstre i bildet. Se på gjennomgangen av TV-reportasjen, her veksler vinkelen konsekvent.

Det kan være smart å tenke gjennom måten en stiller spørsmål på i videointervjuet. Hvis du ønsker å bygge opp videoreportasjen uten fortellerstemme eller reporterens spørsmål må du tenke gjennom dette på forhånd. Spør på en slik måte at svare er selvforklarende. Jo det kjekkeste med denne konferansen var at … Du kan evt. be den du intervjuer om å gjenta svaret sitt med en slik forklaring innebygget i svaret.